Hva i huleste betyr gnr, bnr, knr, fnr, snr… ?
Den som skal skaffe seg tomt og egen bolig, vil gjerne komme borti en del ord og begrep som kan være vanskelige å forstå, spesielt for en førstegangskjøper. Her er noen forklaringer på enkelte av de mest sentrale begrepene man bør kjenne til.
Matrikkelen og Grunnboken
Matrikkelen og Grunnboken er i utgangspunktet 2 separate register, som begge innholder ulike opplysninger om alle grunneiendommene i landet. Matrikkelen inneholder informasjon som eiendomsgrenser, adresse, bygninger, areal, etc.
Statens kartverk er ansvarlig for registeret, godt hjulpet av kommunene med vedlikeholdet.
Med matrikkelenhet menes en eiendom som er registrert i Matrikkelen. Ved å henvende seg til den kommunen hvor den aktuelle eiendommen ligger, kan man få ut informasjon fra matrikkelen. Kommunen har også relevant informasjon, som liste over naboer og gjenboere om man skal varsle naboer i forbindelse med en dele- eller byggesøknad.
For hver grunneiendom som er opprettet (registrert) i Matrikkelen, er det opprettet et grunnboksblad i Grunnboken. Her blir det ført opp informasjon om hvem som eier (har hjemmel til) den enkelte eiendommen, om rettigheter og heftelser etc. Statens kartverk er ansvarlig for drift og vedlikehold av grunnboken. Opplysninger fra grunnboken fås ved henvendelse til Statens kartverks kundesenter for tinglysing.
Gårds- og bruksnummer
Den unike betegnelsen på en eiendom som står oppført i matrikkelen er gårds- og bruksnummer (gnr/bnr). Alle kommunene i Norge er inndelt i gårder med egne gårdsnummer (gnr). Gårdene er igjen inndelt i bruksnummer (bnr). Bruksnummer blir tildelt fortløpende etter hvert som nye eiendommer etableres. Om tomta skal leies bort, kan den også ha et festenummer (fnr) i tillegg. Om en leilighet i en blokk skal fungere som en egen selvstendig og omsettelig eiendom, må denne ha et seksjonsnummer i tillegg til gårds- og bruksnummer. For at betegnelsen (registernummeret) skal være helt entydig, må den også ha et kommunenummer (knr) som settes aller først. Internt i en kommune blir ikke kommunenummeret brukt til vanlig.
Her er noen eksempler på typiske betegnelser og hvordan de blir skrevet:
(Knr. 1101,) gnr. 1, bnr. 2 (1/2)
(Knr. 1101,) gnr. 1, bnr. 2, fnr. 1 (1/2/1)
(Knr. 1101,) gnr. 1, bnr. 2, snr. 1 (1/2/0/1)
Grunnbokshjemmel
Som hovedregel er det den som står oppført som hjemmelshaver i grunnboken som er rettmessig eier av eiendommen. Vi sier at vedkommende har grunnbokshjemmel til eiendommen. Den som har status som hjemmelshaver kan også være den som fester (leier) en eiendom eller seksjonseier.
Festetomt
En festetomt er en del av en eiendom som leies (festes) bort på kontrakt. Det finnes to ulike former for festetomt:
En egen grunneiendom, med eget gårds- og bruksnummer, som er leid bort på festekontrakt (leiekontrakt)
En tomt med eget festenummer (fnr), som er registrert under, og knyttet til et gårds- og bruksnummer (gnr/bnr). Det mest vanlig er at festetomta har definerte grenser som fremgår i målebrevet, men det finnes en variant kalt punktfeste. I slike tilfeller er tomta stedfestet på målebrev ved hjelp av et sentralpunkt. Dette er mest brukt der eiendomsverdien er forholdsvis lav, f. eks. på hyttetomter i fjellet.
Seksjon
En leilighet i en blokk eller rekkehus kan tildeles eget seksjonsnummer. Den enkelte seksjonsenheten er da knyttet til hver sin leilighet. I tillegg til å eie hver sin seksjon (leilighet) i blokka, vil de eie grunnen i fellesskap. Om ønskelig kan også en del av tomta seksjoneres. I praksis betyr det at en del av utearealet blir delt opp i mindre enheter som igjen knyttes til den enkelte seksjon, mens resten eies i fellesskap. Dersom det er snakk om rekkehus eller hus i kjede, er det vanlig med tildeling av egne bruksnummer for hver enhet.
Skjøte
Når en eiendom har fått eget registernummer (gnr/bnr) og er registrert som en egen enhet i matrikkelen, kan den overføres til ny eier. Dette gjøres ved å utstede skjøte (formular kan lastes ned fra Statens kartverk sine nettsider) som undertegnes av nåværende eier(e) med 2 vitner. Skjøtet sendes deretter i utfylt stand til Statens kartverk for tinglysing
Det anbefales alltid å skrive kjøpekontrakt i forbindelse med kjøp og salg av eiendom. Dette kan være greit for å avklare forhold som det ikke er naturlig å ta med i skjøtet. En slik kontrakt kan også være nyttig om man ønsker å sikre seg en eiendom for fremtiden, men av en eller annen grunn ønsker å utsette selve gjennomførelsen. Det er imidlertid viktig å understreke at selv om man tinglyser en kjøpekontrakt, vil dette ikke endre hjemmelsforholdene i Grunnboka. Ny kjøper vil ikke få grunnbokshjemmel før skjøte er utstedt og tinglyst.
Heftelser og rettigheter
Før man kjøper en eiendom, kan det være lurt å henvende seg til Statens kartverk for å få utskrift av grunnboksbladet for tomta. Her vil det framgå om det er andre parter som har rettigheter knyttet til eiendommen. Det kan dreie seg om forhold som i utgangspunktet ikke har noe med den aktuelle tomta å gjøre, men som har fulgt med fra avgivereiendommen. Men det kan også være forhold som kan få stor betydning for den eiendommen du ønsker å kjøpe. Dette kan dreie seg om rettigheter som andre har i den aktuelle eiendommen, som for eksempel en veirett eller en parkeringsplass på tomten. I alvorligere tilfeller kan en tredjepart (en bank f. eks.) ha pant i eiendommen.
Det kan også hende at man vil ha behov for adkomst eller å legge vann- og avløpsledninger over en naboeiendom. I så fall må man sikre seg tilgang til dette ved å tinglyse en erklæring signert av eieren. En slik rettighet vil da bli avmerket som et hefte på vedkommende naboeiendom.
Kjøp av eiendom gjennom megler
Dersom man kjøper eiendom gjennom megler eller advokat, vil i de aller fleste tilfeller disse ta hånd om og lose deg gjennom papirmølla. Det kan likevel være greit å ha kjennskap til viktige begrep i dialogen med megler.
LES OGSÅ: Mange navn på ulike hus
