Hva i huleste betyr gnr, bnr, knr, fnr, snr… ?
Gnr, bnr, knr, fnr og snr er forkortelser for de offisielle registernumrene som identifiserer en eiendom i Norges matrikkelsystem. Forkortelsene står for henholdsvis gårdsnummer, bruksnummer, kommunenummer, festenummer og seksjonsnummer. Til sammen utgjør disse en entydig adresse for enhver eiendom i landet. For deg som kjøper tomt eller bolig for første gang, kan disse begrepene virke forvirrende. Her er en samlet forklaring.

Rask oversikt: Hva betyr forkortelsene?
| Forkortelse | Fullt navn | Hva det beskriver |
| gnr | Gårdsnummer | Identifiserer gården innenfor kommunen. |
| bnr | Bruksnummer | Identifiserer den enkelte eiendommen under gården. |
| knr | Kommunenummer | Identifiserer hvilken kommune eiendommen tilhører. |
| fnr | Festenummer | Brukes når en tomt er leid bort (festet). |
| snr | Seksjonsnummer | Brukes for selvstendige leiligheter i sameie eller blokk. |
Et komplett eksempel på en eiendomsbetegnelse kan se slik ut:
- Knr. 1101, gnr. 1, bnr. 2 – skrives forkortet som 1/2
- Knr. 1101, gnr. 1, bnr. 2, fnr. 1 – skrives 1/2/1
- Knr. 1101, gnr. 1, bnr. 2, snr. 1 – skrives 1/2/0/1
Matrikkelen og Grunnboken
Alle eiendommer i Norge er registrert i to separate, offentlige registre: Matrikkelen og Grunnboken.
Matrikkelen inneholder faktaopplysninger om eiendommen: grenser, areal, adresse og bygninger. Statens kartverk er ansvarlig for registeret, i samarbeid med kommunene. Ønsker du informasjon om en bestemt eiendom, henvender du deg til kommunen der eiendommen ligger.
Grunnboken inneholder juridiske opplysninger: hvem som eier eiendommen, og hvilke rettigheter og heftelser som er knyttet til den. Informasjon fra Grunnboken får du ved å kontakte Statens kartverks kundesenter for tinglysing.
Gårds- og bruksnummer (gnr/bnr)
Alle kommuner i Norge er inndelt i gårder, og hver gård har sitt eget gårdsnummer (gnr). Gården er igjen delt inn i bruksnummer (bnr), som tildeles fortløpende etter hvert som nye eiendommer opprettes. Kombinasjonen av gnr og bnr er den unike betegnelsen på en grunneiendom i Matrikkelen.
Festenummer (fnr)
Dersom en tomt leies bort i stedet for å selges, kalles den en festetomt. En festetomt kan enten ha:
- Eget gårds- og bruksnummer (altså en selvstendig eiendom som leies ut), eller
- Eget festenummer (fnr) knyttet til et eksisterende gnr/bnr
En festetomt har som regel definerte grenser angitt i et målebrev. Et unntak er såkalt punktfeste, der eiendommen kun er stedfestet med et sentralpunkt – noe som er vanlig for hyttetomter med forholdsvis lav verdi.

Seksjonsnummer (snr)
En leilighet i en blokk eller et rekkehus kan tildeles et eget seksjonsnummer (snr). Seksjoneringen gjør at den enkelte leiligheten kan eies og omsettes selvstendig, mens grunnen eies i fellesskap. Dersom deler av utearealet ønskes fordelt, kan også dette seksjoneres. For rekkehus og kjedehus er det derimot vanlig at hver enhet får eget bruksnummer.
Grunnbokshjemmel
Som hovedregel er det den som står oppført som hjemmelshaver i grunnboken som er rettmessig eier av eiendommen. Vi sier at vedkommende har grunnbokshjemmel til eiendommen. Den som har status som hjemmelshaver kan også være den som fester (leier) en eiendom eller seksjonseier.
Skjøte
Når en eiendom selges, overføres eierskapet ved å utstede et skjøte. Skjøtet underskrives av selger og to vitner, og sendes til Statens kartverk for tinglysing.
Det anbefales alltid å skrive kjøpekontrakt i tillegg til skjøtet – særlig dersom partene ønsker å sikre en fremtidig gjennomføring av handelen.
Merk: En tinglyst kjøpekontrakt endrer ikke hjemmelsforholdene i Grunnboken. Ny kjøper får ikke grunnbokshjemmel før skjøte er tinglyst.
Heftelser og rettigheter
Før du kjøper en eiendom, bør du bestille utskrift av grunnboksbladet fra Statens kartverk. Her fremgår det om det finnes heftelser eller rettigheter knyttet til eiendommen, for eksempel:
- Veirett eller parkeringsrett for en tredjepart
- Panteheftelser til en bank
- Rettigheter til å legge vann- og avløpsledninger over naboeiendom
Slike rettigheter tinglyses på eiendommen de gjelder og vil påvirke bruken av tomten din.
Kjøp av eiendom gjennom megler
Kjøper du bolig eller tomt via megler eller advokat, vil de normalt ta hånd om all dokumentasjon og tinglysing. Det er likevel en fordel å kjenne til disse begrepene, slik at du kan følge dialogen og stille de riktige spørsmålene.

LES OGSÅ: Mange navn på ulike hus
Ofte stilte spørsmål om bolig matrikkelsystemet
Hva er forskjellen på gnr og bnr?
Gnr (gårdsnummer) identifiserer hvilken gård eiendommen tilhører innenfor kommunen. Bnr (bruksnummer) identifiserer den spesifikke eiendommen under den gården. Til sammen utgjør gnr og bnr den unike adressen til en eiendom i Matrikkelen.
Hva betyr det at en tomt har fnr?
Fnr (festenummer) betyr at tomten er leid bort på kontrakt, altså at du ikke eier grunnen selv. Du kjøper retten til å bruke tomten, men grunneieren beholder hjemmelen. Festekontrakter er særlig vanlige for hyttetomter.
Hva er et seksjonsnummer, og når trenger jeg det?
Et seksjonsnummer (snr) tildeles når en leilighet i en blokk eller et sameie skal kunne eies og omsettes selvstendig. Uten seksjonsnummer kan ikke leiligheten registreres som en separat eiendom i Matrikkelen.
Hva er grunnbokshjemmel?
Grunnbokshjemmel er den juridiske bekreftelsen på at du er registrert eier av en eiendom i Grunnboken. Du får grunnbokshjemmel når skjøtet er tinglyst i ditt navn.
Hva er kommunenummer, og er det det samme som postnummer?
Nei. Kommunenummeret (knr) er et administrativt nummer som identifiserer kommunen i Matrikkelen og Grunnboken. Postnummer er et logistikknummer brukt av Posten og er ikke det samme som knr.
Kontakt oss
Lurer du på noe? Ta kontakt!


